Forverres helseplagene i etterkant av forsikringoppgjøret?


Høyesterett har foretatt en viktig avklaring rundt skadelidtes rettigheter i tilfeller hvor helseplagene forverres i etterkant av et endelig forsikringsoppgjør.

En trafikkskadet kvinne aksepterte et beløp fra forsikringsselskapet som “endelig oppgjør” med “alt inkludert”. Beløpet omfattet ikke erstatning for fremtidig inntektstap, da det ved oppgjøret ble konkludert med at skadelidtes arbeidsevne ikke var påvirket av ulykken. Etter en stund ble plagene imidlertid forverret, og hun ble 50% arbeidsufør. Hun krevde derfor erstatning for tapt arbeidsinntekt og tap av fremtidig inntekt. Forsikringsselskapet hevdet at kvinnen ikke kunne kreve mer erstatning selv om helseplagene ble forverret, som følge av at hun hadde inngått et endelig forsikringsoppgjør. Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt oppgjørsavtalen medførte at kvinnen var avskåret fra å kreve erstatning for inntektstapet.

En avtale kan endres eller settes til side dersom den er “urimelig”

Den store hovedregelen i norsk rett er at avtaler skal holdes. Avtaleloven § 36 er imidlertid en bestemmelse som gjør unntak fra denne hovedregelen i tilfeller der det vil være “urimelig” å opprettholde avtalen.

Avtaleloven § 36 lyder:

En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

 

Høyesterett måtte vurdere hvorvidt den endelige oppgjørsavtalen mellom forsikringsselskapet og skadelidte var urimelig, slik at avtaleloven § 36 kom til anvendelse.

Hva som skal til for at en avtale anses “urimelig” og dermed må settes til side, kan vanskelig angis presist. Det er derfor helt nødvendig å se hen til hvordan domstolene vurderer innholdet i bestemmelsen,- og terskelen for at den skal gripe inn i den konkrete avtalen.

Når kan det kreves tilleggserstatning etter et endelig erstatningsoppgjør? 

På personskaderettens område har det gjennom rettspraksis utviklet seg tre kumulative vilkår som må være oppfylt for å fremme krav om tilleggserstatning etter at et endelig forsikringsoppgjør har funnet sted. At vilkårene er kumulative betyr at alle må være oppfylt for at kravet kan fremmes. Det er imidlertid viktig å bemerke at det må skje en samlet vurdering av alle relevante omstendigheter i den enkelte saken. Vilkårene vil likevel gi en god indikasjon på i hvilke tilfeller avtaleloven § 36 kan føre til at en oppgjørsavtale må settes til side på grunn av etterfølgende omstendigheter.

Vilkårene for å kreve tilleggserstatning etter et endelig erstatningsoppgjør

  • Skaden må ha forandret seg vesentlig til ugunst for skadelidte i etterkant av avtaleinngåelsen, enten med hensyn til medisinsk eller ervervsmessig invaliditet.
  • Forandringen må ligge utenfor det begge parter kunne regne med da avtalen ble inngått.
  • Den inngåtte avtalen må i ettertid fremstå som urimelig og ubalansert i forhold til hva som fremstår som et riktig oppgjør.

I denne saken konkluderte Høyesterett med at de ovennevnte hjelpevilkårene var oppfylt, og at de øvrige omstendigheter i saken også talte for at vilkårene e i avtaleloven § 36 var oppfylt. Avtalen ble med andre ord ansett for å være urimelig, og den ble følgelig satt til side. Kvinnen kunne dermed fremsette krav om erstatning for tapt inntekt og for tap i fremtidig erverv.

Dersom du har spørsmål om tilleggserstatning etter et forsikringsoppgjør, er du velkommen til å ta kontakt med advokat Lene Wallem på e-post wallem@advokat.no eller på telefon:932 69 811.