Kvikksølvskade som yrkessykdom


Høyesterett har i avgjørelsen inntatt i Rt. 2013 s. 1642, slått fast at en tannhelsesekretærer som har vært utsatt for kvikksølveksponering, har fått yrkessykdom. Dette er en svært viktig dom for alle tannhelsesekræteret som har vært eksponert for kvikksølv. Avgjørelsen forventes å medføre utbetalinger til ofrene på mellom noen hundre tusen og to millioner kroner.

Kvikksølv

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene som finnes, og kan medføre skader på foster og arveanlegg. Kvikksølv kan også gi mentale forstyrrelser samt lever- og nyreskader. En tidligere tannlegeassistent hadde i 14 år arbeidet med oppvarming av stoffet amalgam, som består av kopper og kvikksølv. Dette stoffet ble benyttet som tannfylling i melketenner. Kopperamalgam var vanlig i bruk i hvert fall til begynnelsen av 1980-tallet, da Helsedirektøren frarådet videre bruk.

I Høyesterett ble det lagt til grunn at kvikksølvforgiftning gir varige og betydelig helseplager. Selv om også andre organer påvirkes av kvikksølvforgiftningen, er det først og fremst hjernen som skades. Den aktuelle kvinnen hadde over lang tid hatt ulike plager, blant annet av psykisk, motorisk og kognitiv karakter. Høyesterett konkluderte med at de påviste symptomene tilsa at sykdomsbildet var forenlig med et sykdomsbilde i form av kvikksølvforgiftning. Dermed var også sykdomsbildet karakteristisk, slik at vilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a var oppfylt. Høyesterett fastla med andre ord at Nav måtte kategorisere tannlegeassistentenes plager som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.

Yrkesskadeerstatning

Selv om Høyesterett hadde gitt medhold i at kvikksølvskade er en yrkesskade, medførte ikke det automatisk utbetaling av yrkesskadeerstatning. I dette tifellet gjensto spørsmålet om plagene også ga rett til yrkesskadeerstatning. For den aktuelle kvinnen var problemet at lov om yrkesskadeforsikring først kom i 1990, og ikke gjaldt skader eller sykdommer “konstatert før lovens ikrafttredelse”, jf. § 21. Oslo tingrett avslo på denne bakgrunn kvinnens krav på yrkesskadeerstatning. I april 2015 fikk kvinnen imidlertid medhold i Borgarting lagmannsrett. Begrunnelsen var at hun ikke hadde fått riktig diagnose før i 2007, og det var etter loven trådte i kraft. Saken kom deretter opp for Høyesterett i februar 2016. Høyesterett forkastet anken, og det ble dermed slått fast at kvinnen og alle andre yrkesskadde som ble feildiagnostisert før 1990, kunne vurderes etter yrkesskadeerstatningsloven.

Ta gjerne kontakt med advokat Stian Henriksen i forbindelse med din yrkesskade eller yrkessykdomssak. Enten på telefon 92634868 eller henriksen@advokat.no. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.